Oluf Rygh gir i NG følgende forklaring: «*Greipsbýr, af Mandsnavnet Greip (Greipr), i MA. meget brugt i Norge, fremdeles kjendt i Hardanger og Søndhordland. Er nu i sms. Navne alm. blevet til Grefs- (Grefstad, Grefsrud og fl.)» (jfr. GPNS s. 92 f.). E.H. Lind (sp. 353–54) nevner 11 menn med dette navnet, samt noen belegg for patronymet, så det kan ikke ha vært fullt så vanlig som Rygh gir inntrykk av. De fleste eksemplene er vestnorske, men det er også noen fra Gudbrandsdalen og Vestfold mm. Lind tilføyer at det er noen eksempler fra Bergens stift på 1520-tallet nevnt i NRJ I–III (ifølge registrene maksimalt åtte personer, og det forekommer ikke i NRJ IV eller V). Det eldste belegget skal være fra 1257. Det er svært uvanlig på Island, og det eldste belegget er der fra 1020-tallet. Lind viser avslutningsvis til gda. og gsv.
Grep, samt til at det også har vært brukt som tilnavn (Lind Bin. sp. 118 har ett islandsk og to båhuslenske eksempler; begge fra Torsby sn.). Ifølge SMP (bd. II, sp. 314) er det eneste svenske eksempelet en mytisk person i Gutasagan. Også de fåtallige danske eksemplene synes å være av samme type (DgP I 392). Navnet synes ikke å forekomme i uavhengig bruk i England.
Før oversikten over mulige sammensetninger i norske gårdsnavn bemerker Oluf Rygh i GPNS (s. 92 f.) at det er mulig å forveksle navnet med appellativene
gref n. og
grefsi m. (begge betyr ‘grev’). Han viser også til «den forørigt ukjendte Stamme i de vistnok meget gamle Gaardnavne Grefsin (Aker) og Grefseimr (Nes Hd.)» og til mulig forveksling med et personnavn
Gríss. Oversikten omfatter hele 28 gårdsnavn, ti av dem sammensatt med
rud/
rød (fem går utvilsomt tilbake til middelalderen), og sju med
stad, hvorav i alle fall ett må være en gammel sammensetning med
staðir. For øvrig kan nevnes sammensetning med
land,
set og
hus. Lind (sp. 354) fører også opp et partsnavn «Grepsluti» fra Voss, belagt i BK. I Lind Suppl. (sp. 308) tilføyes et
Grevsgard fra Ål, men dette er navnet på et bruk (nr. 18) under gnr. 127 som ifølge matrikkelutkastet fra ca. 1950 bare er skyldsatt til 54 øre, så det er vel tvilsomt om navnet går særlig langt tilbake; en annen tolkning bør nok foretrekkes. Tilsvarende gjelder for to eksempler på
Grefsrud i Vestre Slidre (NG IV2 291, 293). Gnr. 23
Greibesland i Øvrebø foreslås i NG IX 36 tolket til et tilnavn *
Greipir, men noe slikt er ikke registrert av Lind (Bin.). Gnr. 55
Grepslia i Lenvik tolkes imidlertid i NG XVII 97 til
Greipr (jfr. Lind Bin. sp. 118), trass i manglende eldre skriftformer. Også i Sverige har manns- eller tilnavnet vært brukt som forledd i bebyggelsesnavn; i SMP (bd. II, sp. 315) nevnes
Grepstad i Västre Stenby sn. i Östergötland, kjent siden 1347. Ifølge Gillian Fellows-Jensen (1983b: 49) er
Greipr ett av de fem tilfellene der et nordisk personnavn forekommer som forledd i et navn på
by på Man.
Det skulle ikke være noen grunn til å avvise Ryghs tolkning, og
Gresby må anses som sammensatt enten med mannsnavnet eller mannstilnavnet
Greipr.
Gården ligger ca. 1,5 km opp fra Furnesbukta om lag 4,5 km nordvest for det gamle kirkestedet Hovin. I vest-sørvest, nær elva Brumunda, ligger gnr. 200 Buttekvern og i nordvest gnr. 201 Øverkvern. Nabogård i nordøst er gnr. 205 Almerud før gnr. 206 Gullskjeggrud og gnr. 207 Sørum (-
heimr), og i øst gnr. 204 Stenberg. I sør ligger først gnr. 235 Tørud og så gnr. 236.237 Mørkved. Vel 2 km øst for Gresby ligger en annen, men betraktelig mindre
by-gård, gnr. 242
Lundby, som først er belagt i 1576, og som i 1647 skyldte bare 10 lpd.
I 1647 hadde Mørkved langt den høyeste skylda, tilsv. 70 lpd. korn. Tørud og Gullskjeggrud skyldte hhv. 40 og 35 lpd. og Gresby 30 lpd. Sørum skyldte 20 lpd., Stenberg 15 lpd. og Almerud 10 lpd. Buttekvern og Øverkvern skyldte hhv. 15 og 20 lpd.; kanskje har disse opprinnelig utgjort én gård, men beliggenheten kan tyde på at de oppstått fra to, uavhengige kverner ved Brumunda. Begge nevnes første gang på 1600-tallet, og alternativt kan de være utskilte deler av Gresby. Samlet har disse tre gårdene en skyld som når opp imot skylda på Mørkved. Det er i alle fall grunn til å anta at Gresby er på alder med Tørud og Gullskjeggrud – om ikke eldre. Som grunnlag for drøftingen av Gresby og Lundby har jeg regnet ut skylda for 19 gårder i denne vestre delen av Furnes, og i gjennomsnitt skyldte disse 27 lpd. korn. Gresby ligger noe over dette, med en relativ skyld på 1,1, og det er grunn til å regne den blant de eldre middelaldergårdene; trolig er den fra vikingtida.
1
