KommentarDavid Palm setter i OGB forleddet til mannsnavnet Kolr og viser til drøftingen av personnavnforledd i navn på by under Häleby. I GPNS (s. 167) karakteriserer Oluf Rygh Kolr som et «ret almindeligt Navn i Norge og paa Island», og E.H. Lind bekrefter dette: «ganska vanligt även i Norge» (sp. 710 f.) og gir belegg fra slutten av 800-tallet og fram til reformasjonen. Både Lind og Rygh bemerker at Kolr i kildene kan være vanskelig å skille fra Kollr. Lundgren-Brate (s. 152) har noen svenske eksempler under Kol og nevner varianten Kul, som tilsvarer to runebelegg (U 1053 og 1117). Navnet Kol er belagt med opp imot 20 eksempler i SMPs samlinger, tidligst fra 1160. Kole er om lag like vanlig, mens Kolle så vidt forekommer. Fra Danmark kjennes ifølge DgP (bd. I, sp. 776) bare noen få belegg, eldst fra 1394. Navnet skal ifølge Erik Björkman (s. 84 f.) også være belagt i England, men Gillian Fellows-Jensen (1968: 176 f.) fører det opp sammen med Koli, Kollr og Kolli, da det ikke med sikkerhet lar seg gjøre å skille disse navnene fra hverandre i kildene (jfr. Insley s. 275, som ikke tar med Kolr i sin overskrift; han har ikke disse personnavnene i uavhengig bruk i Norfolk).
Som stedsnavnforledd kan Kolr forveksles med Kollr også i norske stedsnavn («hvor tykt l ei bruges», GPNS s. 165), og mannsnavnet Kárr kan likeledes «undertiden give lignende Form i Nutidsnavne» (s. 167; jfr. s. 157). Rygh fører opp 23 gårdsnavn under oppslaget Kolr, bl.a. ti sammensetninger med stad og sju på rud/rød. Lundgren-Brate (loc. cit.) gir eksempler på noen svenske stedsnavn – sammensetninger med bl.a. stad og torp. Elof Hellquist (1918) nevner ingen sammensetninger på by; han synes å ha oversett Kolsby i Skredsvik, men muligens er belegget «Kållby» (ukjent for meg og uforklart på s. 107) ved en feil innkommet i stedet. I DgP (loc. cit.) føres opp noen få danske sammensetninger, bl.a. to på torp, og i England kan Kolr (evt. Koli, Kollr eller Kolli) være forledd i noen navn, bl.a. to på by i Yorkshire (Fellows-Jensen 1972: 24). To Coleby i Lincolnshire tolkes i Fellows-Jensen 1978 (s. 41) til Koli (jfr. DEPN s. 116).
Så vel på grunnlag av uttale som eldre skriftformer er det rimelig å anta mannsnavnet Kolr som forledd i Kolsby. Personnavnet var ifølge Rygh vanlig i Norge i alle fall fra vikingtida, noe som også understrekes av de mange sammensetningene med staðir (selv om en del av disse sikkert kan gis plausible alternative tolkninger). Under Gunnarby (s. 203) har jeg argumenteret for at Kolsby er en utskilt del av den gamle storgården Skriksvík, og at den er vesentlig eldre enn Gunnarby (se dette navnet for en nærmere beskrivelse av beliggenhet og landskyld)
