KommentarI NG kommenterer Karl Rygh kort at gården «ligger under en høi Aas», og det er grunn til å anta at han dermed ser bort fra andre tolkninger av forleddet enn appellativet áss m.
Ifølge N50-kartet ligger gården vest for den bratte og 619 m høye Åsbøsnota, men det synes ellers å være mindre og lavere formasjoner som her betegnes med navn på åsen, så kanskje den navngivende lokaliteten heller er den 200 m høye, langstrakte åsen vest for gården, der det på N50-kartet er avsatt et navn Bjønndulu (som vel helst må gjelde en konkav lokalitet; jfr. Kruken 1991). Navngivningen må i så fall sannsynligvis ha skjedd fra gnr. 13 Søyset, som ligger ved osen av elva Søya og som omfatter hele den ytterste delen av neset – også bruket Haltbakken nærmere Åsbøen.
Nærmeste nabogård er imidlertid gnr. 51 Nordvikan, ca. 1,5 km i sør. På nordsida av Søya ligger en lang rekke gårder, nærmest gnr. 5 Gjerstad rett nord for Åsbøen og gnr. 4 Haugen nordøst for denne. Videre nedover langs elva ligger gnr. 6 Hollen, gnr. 7.8 Steinberg, gnr. 9 Melhus, gnr. 10 Grytskog, gnr. 11 Røen, gnr. 12 Mo og gnr. 14 Kvanne. Rett over fjorden i sørvest ligger gnr. 47.48 Drypping, og sør for denne gnr. 49 Rakanes. Øst for denne – og sør for Nordvikan – ligger gnr. 52 Svinvika.
I 1647 hadde Nordvikan, Søyset og Kvanne høyest skyld av disse 15 gårdene, tilsv. hhv. 61, 60 og 55 lpd. korn. Steinberg skyldte 30 lpd., Gjerstad og Mo 27 lpd. hver, Røen (b.f. av ruð) 24 lpd., Drypping 23 lpd., Haugen 17 lpd. og Grytskog 13 lpd. Åsbøen skyldte 10 lpd., Holten og Svinvika 7 lpd., Melhus 5 lpd. og Rakanes 2 lpd. Gjennomsnittsskylda var 24,5 lpd., og Åsbøen, med en relativ skyld på 0,4 må anses på dette grunnlaget anses som en forholdsvis ung gård, muligens fra seinmiddelalderen. Den kan ha ligget som bø til én av nabogårdene, som nevnt kanskje helst Søyset, som ligger rett over den åsen jeg anser som den sannsynligvis navngivende lokaliteten
