I NG forklares navnet som «Mulig *Dótturbýr, af Dóttir», som finnes brukt som kvinnenavn i Sverige og Danmark. Det hevdes at også enkelte andre norske gårdsnavn synes å være dannet til dette navnet; Rygh nevner gnr. 61
Dottetorp i Rakkestad (NG I 101), det forsvunne «Dottoþorp» i Berg (RB 505; NG I 217), gnr. 52
Dotterud i Løten (først belagt i 1593; NG III 110) og gnr. 119
Dottset i Vestre Toten («Daatset» i 1647 IV 46; NG IV2 102). Til alle disse navnene gis om lag samme forklaring som her. Rygh tilføyer at «Stedet kaldes nu Daappi (Enstavelsestone) og ligger under Bjørnstad GN. 10».
Kvinnenavnet
Dóttir er, slik Rygh påpeker, ikke kjent i uavhengig bruk i Norge (eller på Island), og det er da heller ikke gitt noe eget oppslag i GPNS; E.H. Lind har bare henvisning til bruken i stedsnavn. I Sverige er det imidlertid flere eksempler. SMP (bd. I, sp. 602) har belegg på
Dottir fra 1100-talet og fram til 1411 bl.a. fra Lund, Uppland og Östergötland, men ingen fra Vest-Sverige nord for Halland (jfr. Lundgren-Brate s. 46, «Doter»). I DgP (bd. I, sp. 202) nevnes noen få belegg fra Lund og ett fra Halland. Navnet synes ikke å ha forekommet i England.
I NG foreslår altså Rygh
Dóttir som mulig eller sannsynlig forledd i fem norske gårdsnavn, men i GPNS (s. 58) nevnes de samme fem stedsnavnene under
Dótta, og Rygh bemerker her at «de følgende Stedsnavne forklares vel hellere af Dótta end af Dóttir …». Ifølge RB 486 har det vært en kvinne som het
Dótta i Råde, og Rygh bemerker også at navnet er brukt om en dansk kvinne i
Harald Hardrådes saga og mener navnet kan være en «norsk Gjengivelse af det ellers i Danmark i Middelalderen forekommende Dota, der ogsaa kjendes fra Sverige». Ifølge SMP (bd. I, sp. 610 f.) er
Dota brukt om noen ytterst få kvinner i Lund på 1100- og 1200-tallet, samt registrert som metronym i Småland i 1366. DgP (bd. I, sp. 201) har også eksemplene fra Lund, men i tillegg to eldre (saga)belegg på
Dótta (det éne tilsvarer det Rygh nevner). Heller ikke dette navnet synes belagt i England. Det kan tilføyes at Lind (Bin. sp. 62) nevner
Dótta som mannstilnavn, brukt om en danske i 1154.
Det er bare
Dottetorp i Rakkestad som føres opp med en middelalderform som synes å forutsette kvinnenavnet
Dóttir – ifølge NG I 101 «Dottorþorp (lille)» fra RB 159, og Oluf Rygh legger ikke stor vekt på dette: «At man i enkelt Tilfælde, som nedenfor vil sees, findes skrevet Dottor, har liden Beviskraft» (GPNS s. 58). Når man tar i betrakning den begrensete og sør-østlige utbredelsen av dette personnavnet, kunne det være nærliggende å mistenke at RB-formen skyldes en feilskriving (eller en skriveretymologisering til appellativet
dóttir). Nå er det rett nok i RB 159 to belegg for stedsnavnet, «j Dottorþorpe litlu» i linje 17 og «j Dottor þorpe» i linje 38.
1
Når innførslene står med et såpass stort mellomrom (kanskje kommet inn i forelegget til RB med noen års mellomrom), er det noe mer sannsynlig at skriftformene gjenspeiler en virkelig brukt navneform, men forholdet vil like fullt bli usikkert. I så fall kunne man også vurdere om navnet lot seg tolke til appellativet
dóttir, men dette er – så vidt jeg kan forstå – ellers ukjent i norske gårdsnavn (se likevel «j Dotto rudi» i Naverstad, kommentert nedenfor). Det forsvunne navnet fra Berg, som i RB står som alternativ til
Þorp («j Þorpe se
m kallaz Dottoþorp»), er det i alle fall vel så sannsynlig å knytte til
Dótta, og det samme gjelder *
Dottby i Feiring.
Tre andre navn bør nevnes i denne sammenhengen. I RB 196 nevnes en forsvunnet gård «j Dottor j Kiosom», d.v.s. i Kjose sokn i Brunlanes. Albert Kjær foreslår i NG VI (s. 333) å tolke dette som en feil for *
j Dótturruði, og peker på at belegget følger innførslene «j Þoraldæ rudi» og «j Benedictz rudi». E.H. Lind fører belegget («Dottor[rud]») opp under
Dóttir med hv. til NG VI (Lind Suppl. sp. 197), men det kan like gjerne forstås som *
j Dóttu[
ruði], og altså en sammensetning med
Dótta. I NG V (s. 365) foreslår Hjalmar Falk at brunlanesnavnet kan være homonymt med «j Dotool a Hudrimu
m» (RB 107), likeledes forsvunnet, som han tentativt forklarer som *
Dóttuhóll. Lind (sp. 202) gjør under
Dótta oppmerksom på et navn i Naverstad sn. i Båhuslen, «j Dotto rudi». I OGB XVIII fører Gunnar Drougge navnet opp som forsvunnet (s. 146). Han viser til NG III 110,
Dotterud i Løten (men også til NG XI 226, noe som må bero på en misforståelse), og gjengir tolkningen til
Dóttir, men legger til at det «kunde väl också vara motsvarande appell[ativ]».
2
Både naverstadnavnet og
Dotterud i Løten kan like gjerne inneholde
Dóttir som
Dótta, men de andre navnene som savner middelalderformer, må helst forstås som sammensetninger med
Dótta, også fordi dette, om enn sparsomt, tross alt er belagt i Norge. Noe appellativt forledd er for øvrig vanskelig å tenke seg.
Beleggene i RB kan med rimelig god grunn knyttes til bnr. 21 (og 31) under Bjørnstad. I 1886 kalles dette bruket «Bjørnstad», men i den reviderte matrikkelutgaven fra 1903 kalles bnr. 21 og 31 «Doppi». Dette er to svært små bruk på hhv. 25 og 2 skyldøre, mens hele gården ifølge 1903-matrikkelen hadde 11 bruk med skyld over 1 mark, fem av disse mer enn 3, og det største, bnr. 10, skyldte 7 mark og 1 øre.
Av det ovenstående bør man kunne slutte at *
Dottby (
Doppi) i Feiring sannsynligvis er en sammensetning av kvinnenavnet
Dótta +
býr (norrøn form altså *
Dóttubýr), og det synes rimelig å anta at dette enten har vært navn på en utskilt del av Bjørnstad, som seinere igjen har gått inn under hovedbruket, eller så har det vært navn på en egen gård som etter en ødeperiode (jfr. kommentaren til belegget) er gått inn som et jordstykke under Bjørnstad, og som først en gang i løpet av siste halvpart av 1800-tallet ble utskilt som eget bruk, bnr. 21.
Det har ikke latt seg gjøre å bestemme nøyaktig hvor *Dottby har ligget, og det er heller ikke mulig å si noe konkret om den opprinnelige størrelsen eller alderen. Det kan nevnes at det er to andre gårder med navn på
by i Feiring – i det samme området: gnr. 12
Svenby og gnr. 14
Melby. Begge nevnes på s. 432 i RB, der «j Sweinaby» står umiddelbart etter «j Dottoby» og, som denne, også nevnes som øde. På s. 433 står et belegg for gnr. 11
Bjørke mellom beleggene for
Svenby og *
Dottby.
Ifølge 1647-matrikkelen skyldte Bjørnstad tilsv. 70 lpd. korn, Melby 40 lpd. og Svenby 10 lpd., og det er ingen grunn til å regne med at *
Dottby har vært større enn Svenby. For en nøyere sammenlikning og beskrivelse av den innbyrdes beliggenheten, se
Svenby s. 383
