KommentarDe to eldste beleggene som er ført opp i NG, fra DN XIII 125 og St. 22b (NKJ I), gjelder Steinby i Rødenes; se nedenfor. NG setter forleddet til mannsnavnet Steinarr, og tolkningen støttes av så vel uttalen som de fleste eldre skriftformene. Olaf Holtedahl (1914: 197) foreslår å sette navnet i forbindelse med appellativet stein «da gaarden netop ligger paa en vældig moræne, for en stor del opbygget av svære rullestener», men en slik tolkning er umulig på språklig grunnlag.
Mannsnavnet Steinarr beskrives i GPNS (s. 232) som «temmelig alm[indeligt]; allerede forekommende i 10de Aarh.». E.H. Lind (sp. 948–50) har ikke så ganske få belegg, bl.a. stin8ar på en runestein fra Skjeberg (mulig fra annen halvdel av 1200-tallet; jfr. NIyR I 13–17, 23), og han bemerker at navnet er tallrikt i norske kilder etter 1300, men «föga brukligt på Island». I Lind Suppl. føres opp mer enn seks spalter med belegg (sp. 747–54) spredt over store deler av Sør-Norge, men kanskje med en overvekt på Østlandet, særlig Østfold; det er også mange eksempler fra Båhuslen. Assar Janzén (NK VII 30) har tellet opp 25 belegg på navnet i RB.
Mannsnavnet Stenar er ifølge Lundgren-Brate (s. 242) «rätt vanl[igt]» også i Sverige; av de relativt få beleggene kunne det kanskje hevdes at det har en viss vestlig distribusjon, noe som stemmer med seinere utbredelse av navnet (Fredriksson 1974: 142). I SMPs samlinger finnes mellom 100 og 150 belegg fra 1165 til 1518 i tillegg til to runebelegg (Ög 231). I Danmark og England er navnet sparsomt belagt (DgP I 1283; Björkman s. 131).
Som forledd i norske stedsnavn synes Steinarr å være relativt uvanlig. Ifølge GPNS (loc. cit.) er det sikkert belagt bare i fire eldre og to yngre gårdsnavn; fire av dem med etterleddet rud/rød. Det antas imidlertid at enkelte navn som er ført opp under Steinn egentlig hører hit. Lind (loc. cit.) nevner fire sammensetninger med ruð fra Båhuslen, og belegget «j Stæinars rudi» fra RB 364 (under Sanne kirke) antar han skal gjelde Stenarsbön i Sanne (se nedenfor).
Lundgren-Brate (s. 242) nevner to stedsnavneksempler fra Värmland: Stenarsbol i Gillberga sn. og Stenarsbyn i «Lilleruds» sn. (= Sillerud!). Det er nok dette Stenarsbyn Elof Hellquist (1918: 66) tar med blant eksempler på navn fra «nsv.» (nysvensk), jfr. SOV IX 53, der Stenarsbyn føres opp som navn på et skattetorp, seinere «hemman» i Silleruds sn., Nordmarks hd., først belagt i 1564. Se samme navn på en «utjord» i Fågelviks sn., også først kjent i 1564 (SOV IX 14). I Vest-Sverige synes i det hele tatt flere av bebyggelsesnavnene med personnavnforledd å være relativt unge; det gjelder også det Stenarsbyn i Fröskogs sn., Tössbo hd., i Dalsland, som i 1840 endret navn til Cristinedal; det kjennes tidligst som «Stensbÿen» i 1540, men fra 1546 med tostavings forledd (SOÄ XVII 20). DgP nevner ingen danske sammensetninger med personnavnet, og i England synes det heller ikke å være sikre eksempler. Gillian Fellows-Jensen (1978: 71) foretrekker imidlertid å tolke Stainsby i Derbyshire til Steinarr heller enn til Steinn, som foreslått bl.a. av Ekwall (DEPN s. 436).
Steinarsby ligger i den sørvestre delen av Hemnes, i enden av Øgdern (Hemnessjøen) og på grensen til Rødenes i Østfold (det er vel 20 km i luftlinje til Steinby i Rømskog sn., og noen sammenheng mellom disse er lite trolig). De nærmeste nabogårdene er gnr. 105 Ydersbotn i nord og gnr. 101.102 Krok i sørvest. I vest ligger gnr. 100 Kopperud, og et godt stykke nord for gnr. 105 ligger gnr. 106.107 Bunes. På vestsida av Øgdern er gnr. 88.89 Nes i Trøgstad, og ca. 1 km sør for Steinersby ligger gnr. 64 Ba i Rødenes.
I 1647 skyldte Steinarsby 10 lpd. korn, mens Krok og Ydersbotn skyldte hhv. 40 lpd. og 30 lpd. Kopperud skyldte 12 lpd., Bunes 69 lpd., og nabogårdene i Østfold, Nes og Ba, skyldte hhv. 55 og 30 lpd. Av disse sju gårdene hadde Steinarsby og Kopperud klart lavest skyld, by-gården med en relativ skyld på bare 0,4, og begge må antas å være middelalderrydninger, evt. utskilte deler fra en av nabogårdene, etter beliggenheten i så fall sannsynligvis Ydersbotn
