KommentarBeleggene er hentet fra ANs ekserptsamlinger, her landskatten for Rokke sokn, og med så unge skriftformer lar det seg ikke gjøre å si noe sikkert hverken om form eller etymologi. Det er ikke noen gård *Bøen i Berg, og beleggene kan ikke gjelde gnr. 84 Bø, som i de samme kildene omtales som fullgård. Det må da være tale om en gård som seinere er forsvunnet. Kåre Hoel har i en blyantnotis i BØ manus henvist til ekserptet «Gunnerssbønn» fra en jordebok for Rokke sokn fra 1615. Dette skal etter kilden ha vært en ødegård under «Røer», d.v.s. gnr. 87 Rjør i Asak sokn. Lokaliseringen til Rokke sokn kan forklares med at Asak var nedlagt som eget sokn en periode først på 1600-tallet. Dersom lokaliseringen til Rjør er riktig, vil *Gudmundbøen / *Gunnarsbøen ha ligget i et område med flere by-navn sammensatt med personnavn; se *Anonby ovenfor. Det er mindre sannsynlig at det samtidig skulle ha eksistert to gårder med så likelydende navn, og at begge har forsvunnet etter kort tid. Fra 1623 var landskatten årviss, og de fleste protokollene fra Østfold er ekserpert for AN. Det kan derfor gås ut fra at beleggene fra 1613 og 1614 gjelder samme gård som belegget i jordeboka for 1615.
Mannsnavnet Guðmundr var vanlig på Island i middelalderen, men i Norge synes det først å være belagt på en runestein fra 1100-tallet (Skafså; jfr. NIyR II 244–50), for så å dukke opp enkelte ganger på 1200-tallet. Alminnelig er det ikke blitt før ut på 1300-tallet, da det også opptrer med genitivsform på s (Lind sp. 381–85). På denne tida er det brukt av flere menn i Øst-Norge, fra Båhuslen og nordover (Lind Suppl. sp. 328–34). I Sverige har navnet vært svært vanlig (jfr. SMP II 345–88), og også i Danmark er det mange eksempler (DgP I 426–29); i England kan det være vanskelig å skille fra det tilsvarende g.eng. Godmund (se Björkman s. 54, Fellows-Jensen 1968: 110 f., Insley s. 154–56). Navnet kjennes også fra Normandie (Adigard s. 362 f.).
I GPNS (s. 100) nevnes 12 gårdsnavn sammensatt med Guðmundr – av disse sju på rud. Det synes ikke ellers å være sammensatt med noe by-navn, men i Danmark finnes det i noen navn på torp; i DgP I 429 nevnes to eksempler med ar-genitiv og to med s-genitiv (Bent Jørgensen, 1994: 101, fører for øvrig det ene av de sistnevnte opp under mannsnavnet gda. Gutman; jfr. DgP I 425). For noen svenske eksempler på forleddet brukt i stedsnavn, se SMP I 387 f. I SOÄ XVII 54 nevnes et Gunnebyn i Tösse sn. i Tösse hd., der et utvalg av de eldre beleggene viser sammenblanding nettopp av Gudmund og Gunnar (om dette mannsnavnet se Gunnarsby nedenfor):
Gudhmundaby 1397. Gundarbyen 1540. Gunnarsbÿn(n) 1557. 1560. 1582. Gwdmwndbyn 1564. Gunersbÿn 1572. Gummersbÿn 1600. Gunnebÿn o l 1619 ff.
Det lar seg ikke avgjøre med sikkerhet om forleddet i det forsvunne navnet i Berg er mannsnavnet Gunnarr, slik belegget fra 1615 tyder på, eller om det er Guðmundr, slik man må forstå de to beleggene fra 1613 og 1614. Jordeboksformen fra 1615 kunne tenkes å bero på en feillesing/-skriving. Uansett tolkning av forleddet, er det all grunn til å tro at navnet er ungt, kanskje helst brukt om en nyrydning fra slutten av 1500-tallet. Beleggene tyder på at det er tale om et sammensatt navn på bøen (jfr. flere liknende navn i naboherredet Idd); særskriving av for- og etterledd er ikke uvanlig i kildene. Bruken av formen bø i b.f. sammenholdt med gårdens status som ødegård som seinere er helt forsvunnet, indikerer at navnet neppe går tilbake til middelalderen
