You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > record
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
    Enter number of multiples in view:
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
Oppslag
*Ormsbýr
Lokalisering
forsv. gård i Gjerdrum hd. (Heni sn.), Akershus
Kilde
NG II 303
Karttilvisning
N50 1914.3 ca. 1264. –
Uttale
Ormsby j Heinini sokn j Læm RB 285, ca. 1400
Skriftformer
Belegget står blant navn på gårder og gårdparter som lå til Nikolasalteret, nevnt mellom belegg for to gårder i Odalen og én fra Eidsvoll
Kommentar
Oluf Rygh tolker i NG navnet som sammensatt med mannsnavnet Ormr, og dette er høyst sannsynlig det rette. I GPNS (s. 191) kommenterer han at navnet er alminnelig fra gammel tid og fremdeles på 1600-tallet, og E.H. Lind (sp. 819 f.) bemerker at det er allment både i Norge og på Island fra de eldste tider; han nevner også en runeinnskrift fra Sunnhordland (ifølge NIyR IV 12 trolig fra 1200–1300-tallet). Navnet var likeledes vanlig i Sverige (Lundgren-Brate s. 189); i SMPs samlinger er det et par hundre belegg, og navnet finnes også i seks svenske runeinnskrifter. I Danmark og England har det også vært mye brukt i eldre tid (DgP I 1048–50; Björkman s. 105 f., Fellows-Jensen 1968: 204–06, Insley s. 314–16).
Oluf Rygh påpeker i GPNS (s. 191 f.) at navnet, når det står som forledd i stedsnavn, lett kan forveksles med så vel andre personnavn (Ása, Oddr, Ormar og noen steder med Ari) som med enkelte appellativ (gen. sg. f. ár, áss m. og ǫlr m.). Han fører opp 34 norske gårdsnavn der Ormr kan foreligge, bl.a. ni på stad, fire på rud/rød og to på by (dette og gnr. 8 Årsby på Østre Toten; se nedenfor). Også i Sverige forekommer mannsnavnet som forledd i bebyggelsesnavn; Lundgren-Brate (loc. cit.) nevner eksempler på sammensetning med bl.a. ryd og torp. Fra Dalsland nevner Elof Hellquist (1918: 65) et Orsbyn blant personnavnsammensetninger, men uten å presisere hvilket personnavn det er tale om. I SOÄ XIX (s. 203 under Ödskölts sn., Vedbo hd.) tolkes forleddet imidlertid til Orm, evt. til «Ormir» (feil for Ormar?). De eldste skriftformene er «Ormsbÿen» fra 1540 og «Ormisbyen» 1541, men alt fra 1550 opptrer former som «Olsby». Når da også uttalen oppgis med [o] (som i «riksspråkets bo»), må det bli usikkert om utgangspunktet ikke likevel skulle være et Óláfsbýr. Mannsnavnet Orm inngår i mange danske stedsnavn, spesielt mange på torp (DgP I 1050), og likeledes er det forholdsvis vanlig i England, bl.a. flere steder sammensatt med by (Björkman loc. cit., Fellows-Jensen 1968: 204 f., 1972: 34, 1985: 37 og Insley s. 314; jfr. Sandred 1985: 316).
Ormsbýr i Gjerdrum kan ikke lokaliseres, men Birger Kirkeby (1974: 122) synes å mene gården har ligget nær Flatner, helt sør i herredet. Siden gården utrykkelig sies å ligge i Heni sokn, må det i så fall være gnr. 33 (Lille) Flatner, altså ikke så langt fra gnr. 34.35 Flatby. Etter landskyldopplysningen i RB, bare 2 øyresbol for hele gården, er det ikke urimelig å tenke seg at Ormsbýr i virkeligheten har vært navnet på en relativt nylig utskilt gårdpart som seinere er gått inn under hovedbruket; om Kirkeby har rett m.h.t. beliggenheten, kan det dreie seg om Flatner eller Flatby. Personnavnet Ormr kjennes fra Gjerdrum nettopp på 1300-tallet (RB 415 f.); jfr. liknende tanker under drøftingen av *Bjarnhildarbýr s. 158 f.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=8f9fb50a-ae4c-11e2-9292-00215aecadea
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login