KommentarOluf Rygh tolker Losby til mannsnavnet og viser bl.a. til Loftsrud i Aker og for uttalen til Losgård i Skjeberg (NG I 250). Tolkningen er like lite overbevisende her som ved de øvrige navnene som er drøftet ovenfor. Losby blir imidlertid noe mer interessant, da dette er det eneste som har overlevd som gårdsnavn (jfr. likevel *Loftsbøen i Andebu). Det er også klart at gården er en utskilt del av en eldre gård, og navnet på denne opphavsgården kjennes fremdeles gjennom de to andre partsnavnene, Østmork og Vestmork (jfr. NG); begge disse partene er seinere gått inn under Losbygodset.
Ryghs tolkning synes å ha vært alminnelig akseptert. I bygdeboka for Lørenskog (Foss 1956: 47) omtales Mork slik:
Lengst sør i bygda lå Mork, «Skogen». Navnet omfattet sikkert hele området sønnafor Feringsåsen, på begge sider av Losbyelva, og inn til vannene i sør. Her ble det ryddet en gård som fikk navn etter skogen den lå i, og fra denne gården ble igjen Losby skilt ut. Losby, trolig av mannsnavnet Loptr, altså opprinnelig Loptsbýr eller «Loptr's [!] gård», er et utskillingsnavn liksom Østby og Nordby. Men gården er her kjennetegnet ved et personnavn og ikke ved beliggenhet, og det viser at individualiseringen var mer fremskreden da Losby ble skilt ut. Mork må som hovedgård være eldre enn Losby, men p. g. a. beliggenheten er den trolig yngre enn Hauger. Men også Mork hører sikkert til vikingtid, og Losby er trolig fra overgangen til kristen tid.
Utviklingen har sikkert vært om lag slik Foss skisserer, selv om hans forklaring av navnet – etter min mening – er klart feilaktig. Det eldste belegget for Mork er fra RB, der gården nevnes tre steder: s. 294 («Mork» til Korskirken i Oslo), s. 405 («j Mork [...] h synzsta gardenom» til Rælingen kirke) og s. 407 («af Mork» til Lørenskog kirke). Gården har altså vært delt i (minst) to parter allerede i middelalderen. I 1594, da Losby ifølge NG var skattlagt som én halvgård, var «Morck» én fullgård og én halvgård, og i 1647, da Losby var halvgård med to brukere (20 lpd., men med bare halv skatt, 3 daler), var Mork to fullgårder (20 + 25 lpd.; 2 x 6 daler i skatt; 1647-matrikkelen s. 98 og 100; Foss 1960: 116, 121). Navnene Østmork og Vestmork («Westermarch») opptrer i kildene f.o.m. 1666 (NG). Etter landskyldopplysningene er det rimelig å slutte at Losby fra gammelt av har vært ubetydelig mindre enn de to andre partene av Mork, men at den trolig har ligget øde en periode i seinmiddelalderen.
Losby ligger om lag 3,5 km sør for Lørenskog kirke, og – slik Foss hevder – har den gamle gården Mork utvilsomt omfattet hele den sørlige delen av herredet. Nordvest for Losby ligger gnr. 92 Våler, sørvest for denne gnr. 94 Skulerud, og nord for Våler gnr. 96.97 Hauger, gnr. 95 Rud og gnr. 93 Feiring. Nord for Feiring ligger gnr. 98 Finnstad, gnr. 99 Vallerud og gnr. 100 Løken. Øst for Feiring ligger gnr. 89 Bjørnholt og gnr. 90 Kirkerud. Alle disse var i 1647 betraktelig mindre enn Mork (de tre partene av den gamle gården), som skyldte tilsv. 65 lpd. korn. Parten Østmork skyldte 25 lpd., altså noe mer enn de to andre partene Vestmork og Losby, som skyldte 20 lpd. hver, det samme som Finnstad, Hauger, Løken, Rud og Vallerud. De øvrige gårdene hadde betraktelig lavere skyld: Feiring skyldte 10 lpd., Våler 6,5 lpd. og Bjørnholt, Kirkerud og Skulerud skyldte 5 lpd. hver. Sammenlikningen gir Losby en relativ skyld på 1,7.
Det er interessant å legg merke til at de to minste partene av Mork hadde samme skyld som rud-gårdene Vallerud og Rud og vin-gården Løken. Dette kunne underbygge Foss’ tanke om at Losby ble utskilt ved overgangen til kristen tid, men det kan ikke utelukkes at enkelte rud-gårder (og navn) – også med sammesatte navn – kan gå noe lenger tilbake enn det man vanligvis regner med. Mork er sannsynligvis også betraktelig eldre enn Hauger. Men det er ingen grunn til å regne med at delingen av Mork ligger veldig langt tilbake for den perioden Foss antyder. Hans tolkning av Losby kan på den annen side ikke opprettholdes, og også her må man regne med en appellativ tolkning
