Forleddet er ifølge OGB mannsnavnet
Ásgautr, som i gsv. og gda. hadde former som
Asgot,
Asgut, i gsv. også
Asgøt. Utgiveren gjør oppmerksom på at skrivemåten «Askeby» skyldes en feilaktig assosiasjon til trebetegnelsen
ask. Den dukker opp allerede i 1528 og ble brukt så seint som på generalstabskartet fra 1935, som er vedlagt det aktuelle bindet av OGB. Det moderne kartet har
Askesby.
Ásgautr er ifølge E.H. Lind (sp. 66–68) sjeldent på Island, men det forekommer i Norge allerede i sagaene, og det fantes også i en udatert runeinnskrift i Fortun stavkirke fra ca. 1160–80; NIyR IV 85). I diplomene dukker navnet opp først på 1300-tallet og det er seinere relativt frekvent. I de norske kildene brukes forleddet utelukkende i formen
As-. Ifølge beleggene i Lind Suppl. (sp. 64–67) synes navnet hovedsakelig å være knyttet til Østlandet (det nevnes 15 eksempler fra Østfold; fem av disse i Rakkestad), men her nevnes også noen fra vestnorske kilder, særlig Rogaland. I etterreformatorisk tid er navnet mer sjeldent og hovedsakelig begrenset til Sørvestlandet (NPL).
Asgot (
Asgut) har ifølge SMP (bd. I, sp. 180 f.) forekommet ikke så rent sjelden i Sverige, det oppgis belegg fra 1270-tallet og fram til 1545, dessuten finnes navnet i ca. 20 runeinnskrifter (Insley s. 37). Også i Danmark finnes en rekke eldre eksempler, bl.a. flere runeinnskrifter, og det karakteriseres i DgP I 66–67 som «ret alm. i hele Danmark». Det kan være grunn til å understreke den hovedsakelig østlige distribusjonen; jfr. om etterleddet
gautr i NK VII 104. Erik Björkman (s. 14–16), Gillian Fellows-Jensen (1968: 20–22) og John Insley (s. 35–43) nevner flere engelske eksempler.
Ifølge GPNS (s. 16) er det bare seks eksempler på bruken av dette mannsnavnet som forledd i norske gårdsnavn, og ikke overraskende er det bare ett som ikke hører til Østlandet; det trolig ganske unge gnr. 45
Asgotsletta i Gildeskål, som først er belagt i 1665 (NG XVI 187). Navnet kunne kanskje tyde på sein, svensk innflytelse. Det samme gjelder muligens også det utvilsomt unge
Asgautrud i Frogn i Akerhus (gnr. 60,5), som ikke er tatt med i NG II 82. Gnr. 126
Askersrud i Norderhov er et tvilsomt eksempel; det er ført opp i GPNS «fordi det 1617 og 1723 skrives Asgudtsrud». Formene er alt for unge til at de kan tillegges vekt, og Oluf Rygh (GPNS) peker da også på at man «efter Formen» (det vil her si uttalen) skulle kunne gjette på at forleddet var
Asgrímr (se
Askersby). Et annet
Askersrud i Norderhov, gnr. 94,1 med eldste skriftform fra 1657, fører han imidlertid opp under
Askell; der han rett nok generelt viser til
Asgrímr (jfr. NG V 41, 46 der navnene settes til hhv.
Asgautr og
Askell).
1
Gnr. 116
Askosberget i Grue, uten eldre skriftformer, forklares i NG III 262 som «udentvivl» en sammensetning med
Asgaut, men denne tolkningen ble tilbakevist av Erik Noreen allerede i 1919 (NoB 7: 152), der han drøfter gamle grensemerker mellom Värmland og Norge. Dette opprinnelige fjellnavnet er også brukt om et gårdsbruk i Östmark (Fryksdals hd.), og navnet synes å være en sammensetning av
áss m. og
skagi m. (SOV II 82).
Sikre norske eksempler på gårdsnavn sammensatt med
Asgautr finnes bare i Østfold, men ingen av navnene lever nå i daglig tale. Gnr. 7
Askerød i Råde er belagt som «Asgautzrud» o.l. i brev fra 1402 og 1403 (DN VI 400, III 414, 416), men nevnes så ikke før i 1624 («Askerød»; BØ manus). Gården kalles i dag [
1jylik3n] (AN-saml.), et navn som dukker opp i 1724 («Jylecken»), og som fra slutten av 1700-tallet ofte brukes ved siden av, eller i stedet for matrikkelnavnet.
Det andre eksempelet er et forsvunnet partsnavn under gnr. 121
Bjørnestad i Rakkestad, skrevet «J Asgautz Biernæstodu
m» i RB 505. En annen gårdpart er i samme kilde kalt «j Algotabiærnastad
um», dannet til det sparsomt belagte mannsnavnet
Algauti, svak form av
Algautr, som likeledes er svært sjeldent i Norge, men ifølge SMP (bd. I, sp. 51–59) velkjent i Sverige. Dette navnet bidrar til å understreke den østlige innflytelsen på navneskikken i Rakkestad.
2
LundgrenBrate (s. 18) nevner to eksempler på
Asgot som forledd i svenske stedsnavn, én sammensetning med
rum fra Öland og én med
torp fra Västergötland. I Älvsborgs län kan det imidlertid også være et navn på
red. Ifølge SOÄ VIII 2 kan forleddet i
Algutstorp (Algutstorps sn., Kullings hd.) være enten
Asgot eller
Algot, og i
Askersred (Hajoms sn., Marks hd.) foreligger enten
Asgot eller
Asger. De fleste skriftformene etter den eldste tyder imidlertid på
Asgot (SOÄ IX1 36). Under
Asgut nevner DgP (bd. I, sp. 68) bare ett eksempel på sammensetning i stedsnavn,
Asgustorp fra Ö. Göinge hd. (i det nordøstre Skåne). Fra England nevner Fellows-Jensen (1968: 20–22) to eksempler på
Osgodby fra Lincolnshire og to
Osgodby og ett
Osgoodby fra Yorkshire, foruten flere sammensetninger med andre etterledd. Navnet er i England også brukt i teignavn (Insley s. 37 med hv.).
9 x 5
Askesby ligger ca. 3,5 km vest for kirkestedet Säve, ut mot Nordre älv, og like nord for Åseby og nordøst for Kvillehed. I sørøst ligger Solberg og Kalshed, i øst Bärby og i nordøst Öxnäs. Ifølge OGB er Askesby en «by» med tre gårder (2 ½ mt.), om lag det samme som Kvillehed, mens de tre gårdene i Åseby fra gammelt av har vært anslått til 3 hele mt. Bärby og Solberg har to gårder hver (2 mt.), mens Kalshed og Öxnäs står oppført med fem (hhv. 2 ¾ og 5 mt.).
I forbindelse med et eiendomssalg i 1499 (DN II 739) blir det opplyst at de to gårdene i Öxnäs gav 8 pd. smør hver i landskyld, Bärby gav 10 pd. og Askesby 4 pd. (jfr. O.A. Johnsen 1905: 129). Solberg skyldte i 1485 4 pd. smør og 2 tønner malt. Ut fra opplysningene om beliggenhet og bebyggelsenes størrelse kan det være grunn til å anta at Askesby er om lag jevngammel med Åseby, men betraktelig yngre enn Öxnäs og Bärby. Askesby hører trolig til det yngre sjiktet av middelaldergårder med navn sammensatt av personnavn +
by, og tolkningen til mannsnavnet
Asgautr er sannsynlig
